Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for mai 2009

Edderkopper er noe av det varste jeg vet. De smaa vanlige norske er ikke saa ille, men saa fort de faar litt kjoett paa kroppen saa kjenner jeg groessningene komme. Her har vi en uskyldig og en doedlig.

Read Full Post »

Verdens fineste

Verdens fineste

Read Full Post »

Det første som møtte oss da vi landet på Bali var en stor rød plaket som skriker: «Death penalty for drug trafficking!». Ikke akkurat det første man ønsker å bli møtt med når man ankommer paradis.

Da vi gikk ut av flyplassen ble vi, for første gang noensinne tror jeg, tatt imot av en kar med en liten plakat der det sto «Mr Karlsen». Så utrolig deilig å bare kunne si nei til alle innpåslitne taxisjåfører og bli kjørt rett til hotellet. Mer av det. Vi hadde booket et lite hotell, med bare 8 rom,  som fikk imponerende mange positive tilbakemeldinger på hostelworld.com og det var lett å forstå hvorfor.

Tropical Bali Hotel

Tropical Bali Hotel

Planen var å bli i Sanur, der hotellet lå, i 4 dager for å så reise litt innover på øya. Etter en dag på Tropical bestemte vi oss for å bli der hele uka. Slik gikk de fleste dagene: Stå opp, gå ut på balkongen og gi livstegn til en av de alltid smilende ansatte. Vente 15 min på frokost, servert på balkongen, bestående av stekt ris, egg og fersk frukt.  Legge seg ved bassenget…

Sara ved bassenget. Rommet vårt var øverst til venstre.

Sara ved bassenget. Rommet vårt var øverst til venstre.

…og/eller ta en sykkeltur inn til sentrum og legge seg på stranda.

Sykkeltur på Bali

Sykkeltur på Bali

Tilbake til hotellet i syv tiden å spise middag på balkongen hvis vi hadde bestilt det. Og til slutt en time massasje hvis vi ønsket det.

Middagene på hotellet er kanskje noe av det beste vi har fått servert hittil på turen, og til halve prisen av det vi måtte betale på restaurantene ved stranda. Vi fikk etter noen dager høre av en av eierene, tidenes hyggligste svenske, at det var hans ektemann og medeier som sto for matlagingen. Han er indonesisk men de traff hverandre i Stockholm da han, kokken, ble headhuntet til Operakällaren i Stockholm. En restaurant som har en michelin stjerne. Med den informasjonen var det ingen overraskelse at maten var så fantastisk. Overnatting og frokost kostet oss ca 200, dersom vi også ønsket michelin stjerne middag og en time massasje på oss begge ble det 330 per natt. Imponerende mye for pengene og det liker jeg 🙂

Martin leker seg i bassenget

Martin leker seg i bassenget

På hotellet traff vi en kar fra Thailand (samme dag som han, med noen sekunders marginer, unngikk minst 20 år i fengsel på Bali for besittelse av marijuana) som mente at hjemlandet ikke var i nærheten av Bali når det gjaldt kunst, kultur osv. Så da turen innover på øya ble avlyst bestemte vi oss for å ta en privat guidet dagstur rundt på den østre delen.

Sara prøvesmaker verdens dyreste kaffe

Sara prøvesmaker verdens dyreste kaffe

Etter å ha vært innom tradisjonelle Balinesiske boliger og sett hinduistiske sermonier ved gamle templer var nest stopp en liten kaffe og kakao plantasje. Det litt spesielle var at de dyrket verdens dyreste kaffe. I USA kan den koste opp til 1200 dollar per kg og ca 50 dollar for en kopp. Kaffen heter Kopi Luwak og har fått navnet sitt fra et røyskatt lignende dyr som spiser de rå røde kaffebønnene, lar fordøyningen skrelle av det ytterste laget og dytter ut resten. Fordøyningen gir visst en unik smak på kaffebønnene. I tillegg spiser Luwaken kun de beste bønnene og kombinasjonen blir en fantastisk kaffe.

Lar de neste bildene vise noe av det andre vi fikk se og oppleve på turen.

Martin med en risplukker

Martin med en risplukker

Aper på Bali

Den må tenke på ett eller annet

Ikke så langt unna bildet fra bassenget

Ikke så langt unna bildet fra bassenget

Vi tror det er et balinesisk utdrikningslag

Gutta på Bali

Read Full Post »

Strekningen Buenos Aires – Tokyo er ikke noe man gjør hver helg. Vi sto opp kl 5 på morran 10.04 for å ta flyet til Sao Paolo. Der måtte vi vente i ca 8 timer før en 26 timers flytur til Tokyo, med en kjapp mellomlanding i New York. I tillegg er tidsforskjellen mellom BA og Tokyo på 12 timer, så jetlagen ble optimal. Etter å ha krysset datolinjen var vi fremme i Tokyo på ettermidagen 12.04.

Bare japanere som kan finne på noe så spesielt som sumobryting

Bare japanere som kan finne på noe så spesielt som sumobryting

Japan er utrolig fascinerende. Overgangen fra Sør-Amerika var enorm og jeg vil tro at det samme vil gjelde for de fleste land. Vi ble fascinert fra første stund. Da vi landet i Tokyo var servicen på flyplassen imponerende, doene var mer avanserte enn norske mobiltelefoner og håndtørkerne tørket faktisk hendene. Overalt så vi mennesker med munnbind (sikkert ti ganger så mange nå etter svineinfluensen) og ingen går å spiser eller drikker. I rulletrappene er det ingen som står på høyresiden. På t-banen sitter de fleste med det siste innen mobiltelefoner og spillkonsoller og alle menn og gutter går i dress. Fascinasjonen varte helt til vi dro fra Osaka 8 dager senere.

Plastikkmat er big business i Japan.

Plastikkmat er big business i Japan.

Vi hadde lest på nettet at blomstringen ville være over før vi kom til Tokyo, men det må ha vært en forsinkelse ett eller annet sted for alle trær var rosa, hvite og røde.

Vårblomstring i en av Tokyos mange parker

Vårblomstring i en av Tokyos mange parker

Ingen kommentar nødvendig

Ingen kommentar nødvendig

Et steinkast unna denne parken ligger verdens travleste togstasjon med over 2 millioner passasjerer hver dag. Kanskje ikke så rart at lyskrysset utenfor også er verdens mest trafikkerte når det gjelder fotgjengere.

Verdens travleste fotgjengerfelt

Shinjuku Crosswalk

Mye som er verdens største, beste, mest besøkte osv i Tokyo. Etter å ha sett en Champions League kamp på en internett kafe fra kl 4 til 6 en tidlig morgen gikk turen ned til (kanskje ikke så overraskende) verdens største fiskemarked i Tsukiji. Dette må være mekka for alle nordlendinger. Her har de fisk i komisk store størrelser.

Enorme frosne tunfisk på fiskemarkedet

Enorme frosne tunfisk på fiskemarkedet. Uten hale og hode.

Fiskehode

Fiskehode

Fiskemarkedet har over 900 boder/utsalgssteder som selger ca 700 000 tonn sjømat, fra over 400 arter, i året. Unødvendig å si at det var enormt.

Blekksprut

Blekksprut

Etter en av de mange lange dagene i Tokyos gater dro vi innom et Onsen for å myke opp musklene litt. Onsen er et tradisjonelt japansk bad der vannet kommer fra naturlige varme kilder. Kan trygt si at det ble lite avslapning på meg der inne. Det første som møtte meg da jeg kom inn i herregarderoben var fire nakne japanere med lite vennlige blikk. Det tok altså ikke så lang tid før jeg skjønte at jeg ikke fikk bruk for badeshortsen og at jeg ikke kom til å treffe Sara der inne. Det neste jeg ser er en japaner med kroppen dekket av tatoveringer. Dvs. at han mest sannsynlig er medlem av yakuzaen, den japanske mafiaen. Vi hadde lest på forhånd at det er forbudt med tatoveringer på de fleste Onsen, nettopp for å holde yakuzaen ute, men dette var tydligvis ikke en slik Onsen. Usikkerheten lyser ut av øynene mine i det jeg tusler naken inn i baderommet. Der sitter 7-8 japanere, nakne selvfølgelig, på små krakker og vasker seg med en utrolig intensitet og grundighet. Heldigvis finner jeg en dusj i det ene hjørnet. Det er mange viktige ritualer i Japan og det å vaske seg skikkelig før man går oppi en varm kilde er en av de. Blikkene de sender  sier meg at min kroppsvask er ynkelig og det er akkurat sånn jeg føler meg. Det at jeg i tillegg var naken gjorde ikke situasjonen så mye bedre. Jeg unngår all blikkontakt og sniker meg oppi en av de to små bassengene med samme størrelse som to-tre boblebad. Etter noen minutter blir det varme vannet uutholdelig og jeg må kaste inn håndklet. Sara kommer ut en stund etter meg. Det viste seg at vi delte den samme usikkerheten det første 15 sekunder men etter det så «…alle de gamle damene var så søte og forklarte hva jeg skulle gjøre og hvordan alt funket og lo og smilte…». Ikke akkurat avslappende, for min del ihvertfall, men en opplevelse var det.

Vi traff Nina, en vennine av Sara, i Tokyo. Hun har vært tre år i Japan og det var utrolig interessant å høre om hennes erfaringer.

En lykkelig gjenforening

En lykkelig gjenforening

Vår siste dag i Tokyo var en søndag og hver søndag kommer alle Tokyos ekshibisjonister til Harajuku. Den største «attraksjonen» er jenter som kler seg i spesielle, dukkelignende klær.

En av mange jenter i Harajuku

En av mange jenter i Harajuku

Mange som liker å vise seg frem

Mange som liker å vise seg frem

For oss var høydepunktet å se Tokyo Rockabilly Club danse i Yoyogi parken.

Tokyo Rockabilly Club

Tokyo Rockabilly Club

Sara og Mr. Rockabilly

Sara og Mr. Rockabilly

Andre observasjoner fra Tokyo

Tokyo Brannvesen med brannslukningsapparat i kurven

Tokyo Brannvesen med brannslukningsapparat i kurven

Hara Sara

Hara Sara

Stor mann/liten bro

Stor mann/liten bro

Hara Sara

Hara Sara

Read Full Post »

Noen kjappe tips om hvordan man kan se fotball på tur.

I New York og Miami er det ikke så vanskelig å finne en irsk pub som viser engelsk fotball. I Los Angeles er det litt vanskligere pga tidsforskjellen. Et alternativ er å stå opp rundt 0730 for å se om hotellet har kanalen som viser kampen. Hvis/når det ikke er tilfellet kan man gå rundt forgjeves å lete etter en bar som er åpen. I Cuba kan man glemme alt som har med utenlandske tv-kanaler å gjøre. I Guatemala kan man gå mellom ulike restauranter for å sjekke hvem som velger fotball eller nyheter som trekkplaster. Hvis man er i Brasil og ønsker å se en kamp som går lørdag formiddag, norsk tid, kan man gå innom forskjellige barer og se om noen har åpna kl 09. Er man heldig for man lov til å se kampen mens eieren gjør lokalene klar til åpning noen timer senere. I Japan går kampene som oftest mitt på natta. Det kan være vanskelig å finne fotballpuber i Tokyo så det beste alternativet er å finne en manga (døgnåpen internettkafé med båser for internett, video, tv osv. Flere som bruker slike steder for en billig overnatting i en kontorstol og mye annet rart fikk jeg erfare) å se kampen streamet over internett. I værste fall går kampen kl 0345 slik at man må stå opp midt på natta. I Singapore er også internettkafé midt på natta en løsning. Kampen går litt tidligere her enn i Japan, 0245. På Bali må man bo i den største byen eller ha TV på hotellet for å kunne se fotball. Siste løsning for litt spenning er å spørre reisefølge om hun kan gå inn på vg live og finne starten på kamp sammendraget. Ved hjelp av litt visualisering kan man få et par nervepirrende minutter med tankefotball. Dette funker også bra dersom det går noen kamper når man sitter på fly, buss osv. I Malaysia finnes det døgnåpne McDonalds som viser de kampene som går på natta.

Men det aller beste rådet jeg kan gi er å smiske så mye som mulig med reisefølget i god tid før kampen begynner.

Fotballen har gitt meg mange gleder på denne reisen, men det er litt deilig at det bare er 3 kamper igjen.

Det er forresten kamp i morra 🙂

Read Full Post »

Perhentian Island

Ikke så ofte det kommer oppdateringer med det vi gjør akkurat nå. Men når vi er i paradis med all tiden i verden og det i tillegg er trådløst nett så er det ikke så vanskelig.
Vi befinner oss på en øy en time utenfor Malaysia. Her fyller vi dagene med å ligge på stranda, snorkle med skilpadder og haier og spise grillet sjømat rett fra havet.

Read Full Post »

Det var to byer fra forrige jorda rundt reise vi gledet oss stort til å besøke igjen. Den første, Rio, sto ikke helt til forventningene (skal ikke utelukke at en traumatisk opplevelse spilte en liten rolle…) og vi endte opp med å kjede oss litt de siste dagene. Den andre byen var Buenos Aires og Buenos Aires skuffer aldri! For en fantastisk by. I motsetning til Rio føltes Buenos Aires mer ekte. Menneskene er mer imøtekommende og servicen upåklagelig. Biffen er den beste i verden og deilig billig. Nå blir det litt svart-hvit. Rio er bra, men Buenos Aires er så mye bedre.

Buenos Aires beste sjåfører

Mate (tee) med Buenos Aires beste sjåfører

Et godt eksempel er disse herlige sjåførene vi traff da vi skulle kjøpe bussbilletter på en bortgjemt busstasjon i Boca.

Hver søndag er det markedsdag i den sjarmerende bydelen San Telmo. Bydelen er den eldste i BA og har mye av æren for at byen kalles for Sør-Amerikas Paris. Alle boder og butikker er fylt opp til randen med gammelt dilldall og antikviteter. I tillegg skaper artister, tangodansere og koselige hjørnekafeer en stemning vi ikke har opplevd i noen annen by.

Sara er inne i en av mange bruktbutikker

Sara er inne i en av mange bruktbutikker

En like sjarmerende bydel, men av helt andre grunner, er La Boca. Det første jeg tenker på når jeg skal beskrive Boca er lidenskap (ikke så rart når de fleste immigrantene er fra Italia) og kanskje aller mest lidenskap til fotball og Maradona.  Kombinasjonen lidenskap og fotball gjør en tur til La Bombonera, Boca Juniors hjemmearena, obligatorisk.

Sara og Martin på La Bombonera

Sara og Martin på La Bombonera

Vi forsøkte å kjøpe billige billetter direkte på stadion, men av sikkerhetsmessige årsaker så selger de ikke lenger billetter direkte til turister. Vi hoppet på en guidet tur som inkluderte et besøk på en lokal pub før kampstart og endte opp med å stå på samme side som den harde kjernen av supporterene.

Da klubben ble grunnlagt i 1905 var det stor uenighet rundt valg av klubbfarger. Etter å ha spilt i forskjellige farger de første årene bestemte de seg for å velge fargene på flagget til den neste båten som kom inn i havnen. Båten var svensk og derfor ble klubbfargene blått og gult.

Fargerike bygninger i Boca

Fargerike bygninger i Boca

Bydelen karakteriseres også av sine bygninger i alle mulige farger. Husene ble malt slik da de fattige i bydelen fikk malingsrester fra skipsverftene som holdt til ved havnen.

La Boca er også bydelen det tangoen oppsto og vi fikk med oss et show på en lokal klubb.  Kan trygt si at man finner lidenskap på flere arenaer i Boca.

Sara klapper noe som ligner en gigantisk rotte

Sara klapper noe som ligner en gigantisk rotte

En grønn liten sak landet plutselig på Martins (ikke Saras) legg

En grønn liten sak landet plutselig på Martins (ikke Saras) legg

Buenos Aires må være en av verdens beste byer og jeg anbefaler alle å utforske denne fantastiske byen./p>

Read Full Post »