Klemmer fra Sara og Martin

The Treasury - Petra

Petra er enormt stort og dersom man ønsker å gå nøye til verks kan man bruke noen uker her. Vi nøyde oss med et par dager. Byen ble grunnlagt 100 år før Kristus, var nabateernes hovedstad og senter for karavanehandel.

En av mange fjellsider med gravkammere

The Monastery - Petra

Jordan er også kjent for sine vakre ørkenlandskaper og overnatting i beduinleir. Fra Petra dro vi til Wadi Rum. Derfra tok vi en 4 timers kameltur innover i ørkenen. Det var i dette området Lawrence of Arabia hadde sin base.

Kameltur i Wadi Rum

Etter en lang dag i ørkenen slappet vi av i beduinleieren. Kvelden ble avsluttet under stjernehimmelen med tradisjonell musikk og en ikke så tradisjonell beduin som knipset bilder av Sara med mobilkamera.

Solnedgang i ørkenen

Rundt bålet med røverhistorier og musikk

I morgen reiser vi til Egypt,  siste stopp på turen.

Til slutt fikk vi booket en dagstur til Agra og Taj Mahal. Dersom vi ville se mer av India måtte vi booke en privat sjåfør eller dra med oss all bagasje på diverse busser. Vi gikk for privatsjåfør og fikk muligheten til å besøke flere byer enn det vi hadde planlagt med buss og tog, så det kom noe godt ut av det.

Taj Mahal

Etter noen timer i bilen viste det seg at sjåføren vår ikke var så ulik alle andre som har med turister å gjøre i Delhi. Da vi ba han om å ta oss til hostellet vi hadde funnet i Lonely Planet fikk vi høre at det var for dyrt, for langt unna byen osv. Han visste om et mye bedre og billigere sted. Han prøvde også å få oss til å endre reiseruta ved å snakke om hvor farlig det var og hvor varmt det var osv. Vi fant ut at vi måtte behandle han som et barn og sette ned foten med en gang. Men det ble noen kamper i løpet av de 6 dagene vi kjørte rundt. Uten Lonely Planet hadde vi vært fortapt.

Far og sønn

Vi reiste hovedsaklig rundt i delstaten Rajasthan. Vi begynte i hovedstaden Jaipur, også kjent som den rosa byen. Alle bygningene ble malt rosa til ære for Prinsen av Wales da han besøkte byen i 1853.

Amber Fort i Jaipur

Barn som ønsket bompenger i Pushkar

Diverse kryddertårn

Hellig ku i Pushkar

Fra Jaipur kjørte vi til den hellige byen Pushkar og så videre til Jodhpur, den blå byen. Her ligger et av Indias aller største og mest imponerende fort, Mehrangarh Fort.

Mehrangarh Fort i Jodhpur

Palasset i fortet

Gjengen med bart

Videre reiste vi til Jaisalmer, den gyldne byen. Byen med bare 70 000 innbyggere ligger langt ute i ørkenen og i sentrum ligger et stort fort bygget på et sandsteinsfjell. Fortet er det eneste i verden som fortsatt er bebodd og vi hadde to netter på et koselig gjestehus inne i fortet. Eieren av gjestehuset skulle gifte seg den uken vi var der og vi ble invitert med på hele festen. Vi hadde bare to dager der og rakk derfor ikke selve festen, men vi fikk vært med på de innledende rundene med mat, sang, dans osv.

Jaisalmer Fort

Hellig ku i Jaisalmer Fort

Mr. Ghandi

Siste stopp i India ble Bikaner. Byen har ingen speseill farge så vidt vi vet. Som i de andre byene hadde også dette stedet et imponerende fort som mye av dagen gikk med på å se. Dropper flere bilder av fort.

Utsikten vår i mange timer

Fra Bikaner kjørte sjåføren oss direkte til flyplassen. Vi opplevde utrolig mye på de 8 dagene, men var også vanvittig slitne.

En populær aktivitet i Chiang Mai er kokkeskoler. Hjemme går det stort sett i kylling, taco og spaghetti så vi benyttet anledningen til å ta med noen nye oppskrifter hjem.

Sara ute i urtehagen på kokkeskolen

Martin holdt på å ta feil av salt og sukker ved flere anledninger...

To av turens store høydepunkter var i Chiang Mai. Den første var da vi besøkte en dyrepark kun med tigre. Her fikk vi lov til å klappe og leke med tigerunger og litt mer forsiktig klapping på litt større tigre.

Sara har vel nesten aldri vært lykkligere

Klarte ikke helt å glemme ordet "instinkt" når jeg satt der

Ahh så godt!

To tigre

Dagen etter viste seg å bli enda mer fantastisk. Med 2 uker igjen er vi ikke i tvil om at den dagen var den mest utrolige på hele turen. Vi ble hentet tidlig på morgenen og kjørt ut til en gård en time utenfor Chiang Mai. Der skulle vi være elefant eiere en hel dag. Først ble vi tildelt hver vår elefant (det var oss og to til). Vi fikk en kurv med noen kg bananer og nøtter og ropte på elefanten. Dersom den svarte oss med et rop, flagret med ørene og viftet med halen var den i godt humør og vi kunne gå opp til den og gi den mat. Bare det  å høre en elefant svare deg når du roper navnet er en utrolig opplevelse.

Martin mater sin kjære Nui

Deretter skulle helsa sjekkes. Hadde elefanten sovet den siste natta, hvordan var avføringen, svettet den fra neglene osv. Alt dette gjorde vi på hver vår elefant. Deretter måtte elefanten vaskes og skrubbes.

Vi vasker tennene til Bujan, Saras elefant

Bujan leker mens Sara skrubber

Før vi skulle opp på elefantryggen, eller nakken, måtte vi lære å kommunisere med vår nye venn. Vi lærte bl.a. ord for å gå, stoppe, ligge, stå opp og ikke minst “flink gutt/jente”. Så var det opp på nakken. Vi kunne prøve oss på tre forskjellige tekniker.

Teknikk 1: Klatre opp på foten

Teknikk 2: Klatre opp på snabelen

Eller teknikk 3: gå opp mens elefanten ligger på bakken.

Så rei vi på elefanten gjennom jungelen til et lite badested en time unna. Vi lærte også forskjellige måter å  sitte og styre elefanten på.

Vi styrte elefanten gjennom jungelen ved å ha føttene bak ørene

Og vi kunne sitte oppå hodet og styre med hendene bak ørene

Men det beste var å bade med elefantene. De elsker å bade samtidig som de leker med oss og hverandre.

Sara, Bujan, Martin og Nui

Nui ville helst ligge med bare snabelen over vannet

Det var en fantastisk dag og vi hadde en liten klump i halsen da vi måtte reise. Vi ble fortalt at asiatiske elefanter kan kjenne igjen stemmer i over 3 år så jeg håper vi får se de igjen før de har glemt oss.

Fra Chiang Mai tok vi nattoget til Bangkok. Der var vi i 5 dager før vi tok flyet videre til India.

Singapore

Etter en fantastisk uke på Bali tok vi en kort flytur med Singapore Airlines til Singapore. Her gikk dagene til å besøke de ulike etniske bydelene, Chinatown (over 75 % av befolkningen er kinesere), Little India og arab quarter. Mye kultur og historie presset inn på en liten øy.

En av mange moskeer i Singapore

Det som overrasket meg litt i Singapore var servicen på restauranter og hosteller og gjestfriheten generelt. Siden Singapore Airlines er verdenskjent for sin gode service trodde jeg kanskje at landet også hadde noe av det samme. Vi møtte en vietnameser/amerikaner som hadde bodd der i 8 mnd som var av samme oppfatning. Han vurderte å slutte i jobben og flytte tilbake til USA. Sånn sett var Singapore en skuffelse. Etter tre dager tok vi bussen vestover til Malaysia og Kuala Lumpur.

Malaysia (30.04 – 12.05)

Petronas Towers

Akkurat som Singapore preges Kuala Lumpur av sin multikulturelle befolkning. All tid som ikke gikk til shopping og mat gikk til å se på kinesiske templer, moskeer, indiske templer, historiske bygninger og nyere bygninger som Petronas Tårnene. Ikke så mye spennende å skrive hjem om med andre ord.

Sara var ikke kledd anstendig nok til moske-besøk

Sara kjempet seg gjennom en fiskemassasje

Av en eller annen grunn stormet fisken til disse føttene

Fra Kuala Lumpur gikk turen videre til Cameron Highlands, det høyeste området på fastlands Malaysia. Fra 35 grader i Kuala Lumpur blir det her sjeldent varmere enn 25 grader og da vi kom var det rundt 20. Det gikk ikke så mange minuttene før vi savnet varmen igjen. Den jevne temperaturen og daglige doser med regn gjør området ideelt for landbruk. Når det blir gjort i stor nok skale og med et voldsomt mangfold har man en turistattraksjon.

Sara ønsker å poengtere at den er ekte

Har vært mer komfortabel

Fra Cameron Highlands skulle vi videre til et lite strandparadis på Malaysias vestkyst. Den mest opplevelsesrike måten å komme oss fra østkysten til vestkysten var med tog gjennom den gamle regnskogen Taman Negara. Det viste seg at menneskene på toget var mer interresante enn utsikten.

Togtur gjennom en av verdens eldste skoger

Vår egen strand på Perhentian Islands

På Perhentian Islands brukte vi dagene til å ligge på stranda, bade og snorkle med digre skilpadder, litt mindre haier og stingrays. Øya var fantastisk, men hotellet holdt på å kollapse så etter 5 dager i paradis (sett bort fra overnatting) lette vi etter alternativer. Da vi fant et fem-stjerners hotell på ferieparadiset Phuket (Thailand) for 200 kr natta pakket vi sekkene, tok båten fra øya til fastlandet, taxi fra havnebyen til grensa, gikk over grensa (ble stoppet i svineinfluensakontrollen fordi jeg hadde 37,5 i “feber”. Prøvde å forklare at man blir varm av å gå med en ryggsekk på 35 kg i 35 grader, men neida. Da den etter noen minutter hadde gått ned til 37,4 var det greit.) tok moped fra grensa til togstasjonen, rakk siste toget med 5 min margin, så tok vi buss fra en by sør i Thailand til Phuket sentrum og så taxi ut til kysten og hotellet. Var fremme 0430 på morgenen men vi fikk heldigvis lov til å sjekke inn så tidlig.

Verdens fineste

Da vi gikk ut av flyplassen ble vi, for første gang noensinne tror jeg, tatt imot av en kar med en liten plakat der det sto “Mr Karlsen”. Så utrolig deilig å bare kunne si nei til alle innpåslitne taxisjåfører og bli kjørt rett til hotellet. Mer av det. Vi hadde booket et lite hotell, med bare 8 rom,  som fikk imponerende mange positive tilbakemeldinger på hostelworld.com og det var lett å forstå hvorfor.

Tropical Bali Hotel

Planen var å bli i Sanur, der hotellet lå, i 4 dager for å så reise litt innover på øya. Etter en dag på Tropical bestemte vi oss for å bli der hele uka. Slik gikk de fleste dagene: Stå opp, gå ut på balkongen og gi livstegn til en av de alltid smilende ansatte. Vente 15 min på frokost, servert på balkongen, bestående av stekt ris, egg og fersk frukt.  Legge seg ved bassenget…

Sara ved bassenget. Rommet vårt var øverst til venstre.

…og/eller ta en sykkeltur inn til sentrum og legge seg på stranda.

Sykkeltur på Bali

Tilbake til hotellet i syv tiden å spise middag på balkongen hvis vi hadde bestilt det. Og til slutt en time massasje hvis vi ønsket det.

Middagene på hotellet er kanskje noe av det beste vi har fått servert hittil på turen, og til halve prisen av det vi måtte betale på restaurantene ved stranda. Vi fikk etter noen dager høre av en av eierene, tidenes hyggligste svenske, at det var hans ektemann og medeier som sto for matlagingen. Han er indonesisk men de traff hverandre i Stockholm da han, kokken, ble headhuntet til Operakällaren i Stockholm. En restaurant som har en michelin stjerne. Med den informasjonen var det ingen overraskelse at maten var så fantastisk. Overnatting og frokost kostet oss ca 200, dersom vi også ønsket michelin stjerne middag og en time massasje på oss begge ble det 330 per natt. Imponerende mye for pengene og det liker jeg

Martin leker seg i bassenget

På hotellet traff vi en kar fra Thailand (samme dag som han, med noen sekunders marginer, unngikk minst 20 år i fengsel på Bali for besittelse av marijuana) som mente at hjemlandet ikke var i nærheten av Bali når det gjaldt kunst, kultur osv. Så da turen innover på øya ble avlyst bestemte vi oss for å ta en privat guidet dagstur rundt på den østre delen.

Sara prøvesmaker verdens dyreste kaffe

Etter å ha vært innom tradisjonelle Balinesiske boliger og sett hinduistiske sermonier ved gamle templer var nest stopp en liten kaffe og kakao plantasje. Det litt spesielle var at de dyrket verdens dyreste kaffe. I USA kan den koste opp til 1200 dollar per kg og ca 50 dollar for en kopp. Kaffen heter Kopi Luwak og har fått navnet sitt fra et røyskatt lignende dyr som spiser de rå røde kaffebønnene, lar fordøyningen skrelle av det ytterste laget og dytter ut resten. Fordøyningen gir visst en unik smak på kaffebønnene. I tillegg spiser Luwaken kun de beste bønnene og kombinasjonen blir en fantastisk kaffe.

Lar de neste bildene vise noe av det andre vi fikk se og oppleve på turen.

Martin med en risplukker

Den må tenke på ett eller annet

Ikke så langt unna bildet fra bassenget

Gutta på Bali